Stryke er noe av det verste jeg gjør.
Jeg rett og slett HATER å stryke.
Og jeg går ganske langt for å slippe det.
Sørger i hverfall for å kjøpe strykefrie skjorter!!!
Haugen med stryketøy gjemmer jeg selvfølgelig unna
slik at jeg slipper å se den til enhver anledning, og
jeg drøyer i det lengste før jeg tar fatt på den.
Sitter foran tørketrommelen til den er ferdig, (jeg hører
nemlig ikke at den er ferdig), for så å ta ut tøyet med en gang.
Da slipper man skrukker.
Men, ILLE KJEDELIG...
En annen ting er å henge opp en lang snor, gå til innkjøp
av ca. 30 stk. hengere å henge opp og strekke tøyet.
Noe som faktisk funker OK, bortsett fra at det tar lang tid.
Men uansett om jeg gjemmer unna strykehaugen,
kjøper strykefritt, venter på tørketrommelen,
eller henger alt tøyet opp på hengere,
vokser strykehaugen jevnt og trutt.
Og når strykebrettet attpåtil så slik ut,
ja da kunne man jo helt miste motet.
Slik ser det imidlertid ikke ut lenger.
For da jeg var en tur i "den andre byen" (Fredrikstad)
i forbindelse med jobben i går, stakk jeg en
tur innom Panduro og fant ett artig stoff.
Ja, måtte liksom ta det ut i hagen for å få de rette
bildene (Hi, hi). Mye finere, ikke sant?
Og med ett så lekkert strykebrett
kan man jo stå ute i solen å stryke også.
Den vakre duken med måkemotiv har min kjære svigermor sydd.
Og slik ble det på vaskerommet...
KOOOSELIG...
Og kanskje litt artigere å stryke nå???
Nå er det ut på kveldstur med prinsesse Sheeba.
PREKÆS!!!
MANNE