2. mai 2010

En mors bekymringer + sløv gjæresag...

Tudeluuuuu - it's me again!!!

Plutselig var den helga over også.
Diverse forfallende husarbeid, lange turer med prinsessa,
prosjekt ansiktsløftning og håndarbeid har det gått i
denne helga. Været i går var så som så, og jeg
rakk akkurat en halvannen times tur med prinsesse
Sheeba før regnet kom. Og det regnet loddrett og
vannrett samtidig. BØTTEVIS.

Kvelden tilbrakte kællen og jeg alene.
Lilleprinsen var på overnatting og kronprinsen var
på by'n. Det som er så "kjedelig"
med slike kvelder, er at det blir veldig seint før
mor får lagt seg. Klarer nemlig ikke å sovne
før han (kronprinsen) kommer hjem, og jeg
ser at han er hel. Men sånn vil det vel
kanskje være i mange år fremover. En mor
vil vel alltid bekymre seg for barna sine,
uansett alder.

I dag har vi hatt besøk av min
søster Irene og sola gjorde
at vi kunne sitte ute noen timer. Om
enn med jakker og pledd.
 Og det skal være mai liksom.

Ellers har jeg fått meg ett nytt håndarbeid,
og nå er det hekling det går i.
Resultatet kommer senere.

Fremskritt er det også med prosjekt
ansiktsløftning, og en liten sniktitt får dere nå.
Nå gjenstår kun litt belistning. Og det var det som var
planen i dag, men ble sløv gjæresag gikk alt til dundas.
Så i morgen blir det tur på Obs for å kjøpe
 både nye lister og nytt blad.

Nå er'e kvelden for oss.

HA EN FIN UKE, KJÆRE VENNER!!!

KOS FRA MANNE

2 kommentarer:

  1. Hallo kjære!!! Jeg har vært der, ventet på sønner, mener jeg. Det er det beste med og være på campen,- ute av øye, ute av sinn. hjemme sovner jeg ikke før minstemann er hjemme. Var verst med mellomste sønn, for han strakk strikken lengre enn hva som var bra for den grimme moder. Hun satt ute i hagen og holdt på og røyke seg i hjel. Sønnen var 16, og ville komme når det passet han, Modern gav til slutt opp all teorien fra Vernepleierutdanningen, og gikk tilbake til "Jeg-er-sjef-og du-har-å gjøre-som-jeg-sier"metoden. Det er en periode vi mammaer må igjennom det og, og så har de plutselig forlatt redet!!!! Klemz

    SvarSlett
  2. Kjenner meg så godt igjen. Nå har jeg mistet litt av oversikten over eldstemann som bor i Oslo. Men dattra vår bor jo hjemme enda, og jeg lukker ikke mine himmelblå før alle er trygt hjemme. Det er noen slitsomme år det der. vi har hentet unger til alle døgnets tider i mange år. så sånn er nok livet.

    SvarSlett